I. Font og størrelse: Sikrer enkel lesbarhet
1. Minimumskrav til skrifthøyde: Teksten på etiketten skal være lett lesbar. Skrifthøyden på obligatorisk innhold (som kjemiske navn, faresetninger og signalord) bør vanligvis ikke være mindre enn 1,8 mm. Noen standarder anbefaler at nøkkelinformasjon (som navn og signalord) ikke bør være mindre enn 2 mm eller høyere.
2. Tillatte justeringer i spesielle tilfeller: Hvis etikettområdet er lite, kan skriftstørrelsen reduseres passende, men den må fortsatt være tydelig lesbar ved normale visningsavstander, spesielt for å sikre at de kinesiske og engelske navnene vises tydelig.
3. Anbefalt stor skriftstørrelse for nøkkelinformasjon: Det kjemiske navnet bør være plassert øverst på etiketten, og en skrifthøyde på ikke mindre enn 8 mm anbefales for å sikre lang-synlighet. Signalord som "Fare" eller "Advarsel" bør også være fet og forstørret for rask vurdering av risikonivået.
II. Farge og kontrast: Forbedrer visuell gjenkjenning
1. Standard piktogramfargeskjema: GHS-piktogrammer må bruke et standard fargeskjema med hvit bakgrunn, svart bilde og rød kant for å sikre klar synlighet selv under røykfylte, svakt opplyste eller fjerne forhold.
2. Sterk kontrast mellom tekst og bakgrunn: Tekstfargen skal skape en sterk kontrast med bakgrunnsfargen, typisk ved bruk av svart tekst på hvit bakgrunn. Unngå å skrive ut lys-farget tekst på en lys-farget bakgrunn.
3. Forbedret kantgjenkjenning: En svart kant som er større enn eller lik 1 mm bred må legges til rundt etiketten, med et tomt område større enn eller lik 3 mm utenfor rammen for å forhindre forveksling med annen emballasjeinformasjon og forbedre den generelle gjenkjenneligheten.
III. Utskriftskvalitet og materialer: Sikrer holdbarhet og ikke-fall
1. Tydelig og uskarp utskrift: Utskriftsmaterialet som brukes må sikre klar tekst, fullstendig grafikk og ingen spøkelser, brutte linjer eller falming.
2. Vanntett,-ripebestandig og kjemisk motstandsdyktig: Etikettmaterialet skal være vanntett, olje-sikkert, rive-bestandig og kjemisk motstandsdyktig. Holdbare materialer som PET, BOPP, syntetisk papir eller PVC anbefales.
3. Sterk vedheft og holdbarhet: Bruk egnede lim (som akryllim, sterke lim) for å sikre fast vedheft til ulike underlag (metall, plast, glass) og miljøer (fukt, lav temperatur), uten å flasse eller etterlate rester.
IV. Etikettplassering og størrelse: Enkel å se og identifisere
1. Plasser på en fremtredende plassering:
Tønner og flasker: Plasser på en fremtredende side.
Bokser: Plasser på enden eller siden.
Vesker og pakker: Fest på et synlig sted, unngå hindringer.
2. Anbefalt minimumsstørrelse: Generelt bør etikettstørrelsen ikke være mindre enn 10 cm × 10 cm. Justeringer kan gjøres i henhold til beholderstørrelse for å sikre at all informasjon vises fullstendig og lett lesbar.
3. Unngå informasjonshinder: Etiketter må ikke dekkes av andre merker, forseglinger eller emballasje. Unngå å feste etiketter på lett slitte områder som flaskekorker og sømmer.
V. Innholdsoppsett: Klar logikk og utheving av nøkkelpunkter
1. Tøm informasjonshierarki: Ordne informasjon i følgende rekkefølge: "Kjemisk navn → Piktogram → Signalord → Fareerklæring → Forholdsregler → Leverandørinformasjon," i samsvar med lesevaner.
2. Fremtredende og tydelig navn: Det kjemiske navnet skal plasseres øverst på etiketten, med den største skriften, fet skrift og nøyaktig det samme som navnet i sikkerhetsdatabladet.
3. Unngå forvirrende informasjon: Ulike etiketter (som transportetiketter og miljømerker) kan eksistere side om side, men sikkerhetsetiketter må være uavhengige og klare, uten å forveksle primær- og sekundærinformasjon.
