1. Observer klarhet og fullstendighet
Under normale omstendigheter bør tegnene, tallene og mønstrene på strekkoden være tydelige og leselige, uten uskarphet, falming eller manglende deler. Hvis strekkodesymbolet viser åpenbare defekter, flekker eller overflødige blekkprikker, og diameteren på defekten overstiger 0,4 ganger standardbredden til den smaleste streken, kan den anses som skadet.
2. Sjekk kontrast og optiske egenskaper
Det skal være en betydelig forskjell i lysstyrke mellom strekene og bakgrunnen til strekkoden (dvs. høy symbolkontrast). Utilstrekkelig kontrast (som en liten forskjell i refleksjon mellom streker og mellomrom) kan gjøre det vanskelig for skanneutstyr å gjenkjenne strekkoden, som vanligvis er forårsaket av dårlig utskriftskvalitet, blekkpenetrasjon eller urimelig fargetilpasning. Refleksjonsevnen til strekkodens tomme områder bør være så høy som mulig, mens reflektansen til strekene bør være så lav som mulig.
3. Oppdag symbolfeil og utskriftskvalitet
Strekkodesymbolet skal være pent og tydelig, uten bøyning, sprekker eller alvorlige riper. Utskriftsfeil (som strek- og mellomromsstørrelsesavvik, unormalt modulasjonsforhold) vil direkte påvirke lesbarheten og må kontrolleres ved hjelp av profesjonelt utstyr for å sikre samsvar med standarder som ISO/IEC 15416. Hvis for eksempel overflatekrumningen til strekkoden overstiger 30 grader eller deformasjon oppstår på grunn av vakuumemballasje, kan det hende at den ikke kan leses.
4. Miljø- og materiell påvirkning
Skader kan også være forårsaket av eksterne faktorer, som støv, vannflekker eller andre hindringer, eller at materialet gulner eller utvikler mugg på kantene på grunn av lagringsmiljøet (som fuktighet). I tillegg kan forskjeller i blekklagtykkelse på grunn av trykkprosesser (som offsettrykk, dyptrykk) også påvirke strekkodens holdbarhet.
